Hofstad

Gratulerer med dagen Norge!
Ja vi elsker dette landet.


Vi sov dårlig denne morgenen. Klokken 7 skjøt de salutt. Det hørtes ut som krig hadde brutt ut. Husene her er bygd på påler, og sengen vaiet en smule av trykket.
Klokken 8 varmet hornmusikken opp instrumentene. De marsjerte rundt i Longyearbyen og vekte de som kanskje hadde klart kunststykket å sovne igjen etter smellen klokka 7.
Klokken 9 var noen av guttene Øystein jobber sammen med "morgenfugler" og gikk rundt og vekte de som ikke ville opp ved å ringe på dørene. Vi var ikke klare for å møte verden ennå, og snudde det døve øret til. Ånden vant over materien, vi kom oss tilbake til drømmeland. Men bare for en stakket stund. Mobiltelefoner ringer høyt om de ikke er avstengt.
Vi kastet inn håndkledet. Opp og hopp, solen lyste fra skyfri himmel. Det var +12 grader. Alle de norske flaggene  som vaiet i vinden avslørte at, det var vind. Det blåste godt. Fin-fint tørkevær!
Jeg vekte Bror. Det eneste jeg sa var at toget går om en halvtime. Lettere forvirret spurte Bror hva jeg pratet om. Jeg gjentok at det bare var en halv time til toget gikk. Han trodde en liten stund at han ikke visste hvor han var, ettersom det ikke finnes tog på Svalbard. Det er jo 17. mai! Alle går i tog! Vi kan om vi vil, men har ikke så veldig lyst, ergo melder vi pass til kollektiv fysisk utskeielse.


Hi-hi.

Vi kledde på oss i rene og hele klær. Nydusjede og pene gikk vi ut på gaten og stilte oss opp som en av flere i tilskuerskaren langsmed veien. Vi er i Longyearbyen, så det er nok overdrift å påstå at det var trangt om plassen. Vinden gjorde sitt til at vi gikk til baksiden av huset for å se toget. Det var mer le der. Faktisk veldig godt i solen når blåsten ikke hadde adgang. +21 grader avslørte termometeret at det var, om vi kan stole på det da. Det er ikke helt objektivt der det henger på veggen og steker på treverket time etter time.

Hurra! Hurra! Hurra!

Nå er det ikke lenge før toget kommer.



Vi ventet ikke forgjeves på toget. Det kom taktfast forbi med hurrarop og sang. Hornmusikken så ut til å være sponset av et byggefirma da uniformene var orange med reflekser og hodeplagget var hjelmer. Ingen drillpiker i kort-korte skjørt så langt øyet kunne se. Bunad og dunjakke er litt utradisjonellt. I det store og hele var toget seg helt likt, men likevel noe helt annet. På skolen og i hallen var det familieaktiviteter klokken 12. De satte til og med opp busser for å frakte folk den lille kilometeren. Hyggelig med tanke på at det er klissvåt grusvei som leder fra kirken til hallen. Vi skulle være inaktive, sa Bror. Han hadde ingen behov for å finne ut hvordan leker de har her oppe på 17. mai.

Her kommer guttemusikken, midt i trafikken..kommer vi unger i flokk, en alen lange, av mot og sanger har vi nok..hipp-hipp-hurra!

Så mye folk. Helt først gikk sysselmannen og hans betjenter.



Mange folk forflyttet seg rimelig raskt, i en sløyfe rundt byen. Fra kirken og tilbake. Det ble tid for å la barnet i familien spise is. Isbjørnbutikken, Mix selger soft ice. Vi ruslet dit etter at vi hadde gått en liten formiddags promenade ned til OK Service. Øystein har aldri ro og hvile. Betongprøver skulle ut av former og få sitt nummer skrevet med tusj på siden. Det er nok her noen av de klossene som blir brukt i forskning oppi ura her, stammer fra.

Festelig logo.

Balanserer over elva.

Mmmm. soft ice.



Hjem til leiligheten bar det. Glade og fornøyde. Vi fikk besøk titt og ofte av arbeidskameratene til Øystein. De stakk innom for å si hei og gratulerer med dagen. Det var hockey på tv. Norge-Sveits. Ingen bra match, men det endte med vinst til Norge.
Øystein tok oss med på biltur. Han skulle sjekke om båten med byggevarer til diverse plasser de jobber på var kommet. Jada, den grønne båten lå i havnen. Det betyr at de har nok å drive med framover. På veien hjem kjøpte vi mer is. Det er 17. mai. Pølser til middag, is og brus. Idag var vi vaskekte nordmenn.

Fint vær.

Iskrem handlere.

Vi slappet av og koste oss. Så tv og leste aviser på nettet. Det var liv i byen. Vi hadde litt besøk innimellom.
Bob kom ettersom han egentlig var hos naboen vår på feiring. Ola P satt en stund og så tv med oss.
Stille og rolig feiring.

Jill