Hofstad

Hei!
Denne morgenen vaklet vi opp med Ole Lukkeøyes sandkorn i øynene. Det var for tidlig hevdet hjernen som hadde friskt i minnet at vi krøyp i seng, men akkurat i passe tid å stå opp om vi skulle rekke alt, sa fornuften. Vi dusjet, pakket, spiste frokost og leste aviser på data'n. Idag skal vi på Cruise med MS Langøysund til Nordenskiöldsbreen og Pyramiden.
Sent igår avtalte vi at klokken 8 var tiden vi skulle møte Robert Krogh og Diana, alias Bob og Lady Kroglove på utsiden av blokka. Sammen skal vi på eventyr i Billefjorden.
Etter telefonisk kontakt på morgentimen møttes vi isteden på oppholdet. Bussen skulle plukke oss opp ved SAS Hotellet kl 0830. Vi hadde ikke snøring på hvor mange som skulle med båten, men vi visste at max grensen var 70 pers. 
Vi var ute i god tid og bussen var forsinket. Fra hotellet yret det ut horder med folk og fe. Heldigvis skulle de på ulike event. En snubbe informerte oss i forbifarten om at de ikke skulle med, da barna var blitt syke under natten. Vårt oppdrag var å fortelle turoperatøren at de ikke kom, så bussen ikke skulle vente unødvendig lenge på noen som ikke skulle med.
Bussen kom. Vi var først framme fordi vi hadde ventet lengst og var kvikkest i bena. Vi ble da umiddelbart plassert i en minibuss som satte avgårde. Det var ikke feil, for da fikk vi bra plasser i båten som lå og duppet i havna ved siden av Green peace "skuta".

Øystein er glad for å være ombord.

Vel ombord med pakkenelliker og annet drass, satt vi oss ned ved et hjørnebord. Nær avstand til servering og toalett. Vi satt nesten så vi kunne operere begge deler fra sittende stilling. Da den store bussen omsider kom med resten av deltakerene, ble det full jolle. Ut på dekk måtte vi samles, mann og mus, for gjennomgang av sikkerhetsrutiner. Tørrdrakter og flytevester ble demonstrert. Jeg funderte på om de ville spille Celin Dions tema sang fra Titanic filmen (-my heart will go on..) om vi mot formodning skulle kjøre på et isfjell.

Havhest.

Vi mennesker syntes ikke været var det beste for utflukt. +3-4 grader, grått og vind. Men fuglene som svevde rundt oss mente antagelig at været var perfekt. De behøvde bare lette, så gikk resten av seg selv. Ut på bøljan den grønne. Vannet i Adventfjorden er grønt av bresmeltevann. Lenger ut i fjorden ble det blått og ramsalt. Adventfjorden har fått sitt navn ved en slurvete oversettelse og forkortelse. Adventure fjorden var navnet i utgangspunktet.

Havhest i fritt svev.

Vi så plenty av havhester. De fulgte båten, kikket på oss som om det var vi som var fremmedefugler og ikke de. De fløy med, og så både varme og myke ut. Lignet litt på grå, små, lubne måker. Fikk nesten litt lyst til å suge tak i en for å kjenne om de var like myke som de så ut. Men med Sysselmannen, sjefen på øya ombord i båten, var det best å holde seg i skinnet.
Tempel fjellene.

Etter å ha fulgt Isfjorden ett stykke, tok kapteinen av til venstre, inn i Tempelfjorden. Den har fått sitt navn på grunn av at fjellene ser ut som gotiske katedraler. Vi har ikke problemer med å følge den tankegangen. Naturen her har virkelig laget et fantastisk skue for turister. Som en bonus er fjellene lagvis bygd opp av ulike sediment og er yppelige hekkeplasser for millioner av fugler i sommerhalvåret. Det er tidlig ennå, men endel fjærkledde venner hadde allerede ankommet. Det var flaksing og skvatring både på styrbor og babord side.

Sel!

Vi passerte fler områder som isen lå tykk. Et stykke inn i Tempelfjorden møtte vi på en sel som ikke brydde seg filla om båter. Den lå på isen og gjorde seg til, som bare seler kan. Vi sirklet rundt den. Etter en nærmere 360 graders sving, skled den ned i vannet. Da var den sikkert lei av å bli beglodd av høylytte tobente individer som ikke tok seg bryet med å gå uti vannet for å hilse. Båten vallanderte seg ut av isflakene i rykk og napp. Jeg fant ut at det nesten var som å parkere i Roma. Du gir bilen/isen foran et knuff, så flytter hele rekka seg og gir plass.

Gåseøyene.

Over høyttaleranlegget sa kapteinen at vi på venstre side ville se Gåseøyene. Noen store skjær i sjøen som er viden kjent for å lokke til seg eventyrlystene snøskuterfarere på vinteren. Øyne og ører bør ikke være med å bestemme reiseruten. Da vil kroppen automatisk bli dratt avgårde i et forsøk på å kjøre bort til en av små fjellene som stikker opp av isen. Gåseøyene er i tett samarbeid med kong Neptun. Avtalen er at Neptun får ny skuter og Gåseøyene får fortsatt lov til å stikke over havsnivå, tror jeg iallefall!
"Bob og Lady Kroglove"

Det var kaldt ute. Vi vekslet mellom å være ute på dekk i sjøsprøyt og havetsbrus og inne i varmen. Bob og Lady koste seg stort med både kjøpt og medbrakt. Bror kjøpte vafler nesten direkte fra byssa, som forøvrig også lå i armlengsavstand fra der vi satt. Vi hadde et koøye rett ut og holdt oss bra orientert over hva som foregikk på utsiden. Guidene som forøvrig var veldig artige, var flinke til å si ifra når de hadde noe å fortelle. Da var det helt opp til oss å vurdere om vi ville gå ut å høre på hva de ville dele med seg av kunnskap.
Selen var fotogen.



Pyramiden, bosettningen.


Pyramiden. En russiskk bosettning fram til 1998. Det var en staselig by med alle fasiliteter. Sykehuset deres var et av de bedre i Europa. Det var et idealsamfunn. Plutselig ble byen tømt for folk. Alt står som det gjorde den dagen folket forsvant. Båtturens reklame lokker med at vi skal inn og gå i byen, men vi har lest avisen og vet at isen ligger så tykk at båten ikke kan gå inn. Det var en nedtur for mange som var med, men vi var mentalt forbredt på at vi ville bli snytt for denne attraksjonen. 
Vi krysset fram og tilbake foran byen, og fikk utførlig informasjon om alt vi gikk glipp av. For to dager siden hadde isbjørnen vært helt ute på iskanten og vist seg fram som plaster på såret for de som var med. Vi kunne se hvor den hadde slått sel. Men hvor var bjørnen nå da? Vi vil også ha plaster!  
Pyramiden, fjellet som har gitt navnet.

Nordenskiöldbreen.

Lengst inn i Billefjorden ligger Nordenskiöldbreen, oppkalt etter en Svensk oppdagelsesreisende. Da vi kom fram dit, la båten seg på anker. Grillen var klar. Normalt serverer de hvalbiff eller sel. Jeg hadde smurt med mat i tilfelle det skulle være det de serverte. Det er alltid slik at når man er forbredt, hender det ikke. Pølse, salat, burger og brød var duket på dekk. De annonserte at nå var det mat. Ingen av de som sto rundt våget å forsyne seg. Vi gikk foran som et godt eksempel og tok for oss av føden som ble tilbudt. Da ble det kø. Alle var sultne etter å ha vært ute i den friske luften halve dagen. Inne ved breen lå det seler. Dyra fikk ligge der, vi skulle ha mat.
Øystein på dekk!

Vi hadde mange fine turer på øverste dekk. Utsikten var formidabel. Lyset var uvant. Helt grått, enda så var det greit å ha solbriller på nesen. Sola lyste på fjell og breer rundt omkring, men ikke på oss. Men uansett, været var bra om vi sammenligner med forrige dagens. Da plaskregnet det. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Jeg pratet med en fiiin og meget hyggelig frue på utsiden av hotellet da vi ventet på bussen. Hun skulle på en annen båttur idag, men hadde vært med på denne reiseruten i går. De hadde sett hvalross, that's it. Hun sverget på at hun hadde stått på dekk med kikkert hele turen.

Fotograf på oppdrag.

Bror spesialiserte seg på å ta bilde av fugler i glideflukt. Det er ikke lett.

Gipsfjellet.

Mye rart har de forsøkt å tjene penger på her oppe. Blandt annet å utvinne gips. De hvite områdene på dette fjellet er gips. Ikke det loddrette hvite, det er snø, men de vannrette linjene i berget. Her var det bosettning og full virksomhet en periode. Nå ligger jeger og fisks hytte innved fjellets fot. Et populært utfluktsmål for fastboende medlemmer.

Like ved Svenskehuset.

Svenskehuset er også en særSvalbarsk historie. De som bodde her, døde som fluer på første frostnatta. En etter en svant de hen og døde. Mange trodde at det var av sult. Det som gjorde historien bisarr var at det fantes mye mat liggende igjen etter at alle var døde. Ergo var det ikke sultedøden de led. Nyere forskning og prøver av oppgravde lik viser at alle døde av blyforgiftning. Teser som mystiske sykdommer og sult fikk brått en slutt. All hermetikk var full av bly fra boksene. Mysteriet var løst.



Vi passerte stedet de driver med utgravninger av monsterøgler på Svalbard.Bildet har vi lånt fra Schödinges Katt.

Monsterøgla er et rovdyr som levde i havet under Juraperioden. Den var sannsynligvis over 15 meter lang, veide ca 45 tonn og hadde tenner på over 30 cm. Predator x er det farligste rovdyr som har levd.

Utgravingsstedet for den nesten 20 meter lange og 150 millioner år gamle monsterøgla er allerede blitt en turistattraksjon på Svalbard. I tillegg til den enorme monsterøgla, fant forskerne 22 andre svaneøgler eller plesiosauruser av typene Kimmerosaurus og Tricleidus.
Pliosaurusen likner en spekkhogger med krokodillehode. Den var like stor som en buss osg hadde tenner
så store som agurker.


Sassenfjorden og Vindodden fra båten.

Vi passerte Sassenfjorden og Vindodden lå der og baket i solen. Litt spesiellt å se det fra utsiden og inn og ikke omvendt. Det blåste godt. Havet ble mer urolig og bølgene høyere. Da vi hadde rullet på Isfjorden et godt stykke var det ganske mange som tiltok en litt blekgrønn farge og gikk ut på dekk. Båten veltet periodevis rundt som et nøtteskall i en sølepytt. I Adventfjorden ble det smulere farvann. Fargen kom tilbake på folket og gleden var stor over å komme hjem.

På cruise med MS Langøysund.


Bror tok bussen med Lady og Bob. Øystein og jeg gikk hjem. Da vi kom opp alle bakkene, så vi bussen komme glidende til SAS Hotellet. Ha, det gikk likefort å gå, nesten.
The Kroglovs og Bror hadde pizzaer under armen da de kom hjem. Vi spiste mat i stillhet freden og roen. Bob og Lady forsvant. Vi dusjet, så tv og slappet av.
Bob kom og så hockey hjemme hos oss. Tv'n er en venn. Solen kom fram og lyste opp Sukkertoppen.


Jill